Paris #2

En uke har passert av mitt planlagte 52 ukers opphold i Paris.
Og for en uke det har vært. Her følger noen betraktninger etter å ha
vært turist/leilighet søkende i “the city of lights”.

For det første - franskmenn er langt høfligere enn ryktene tilsier.
Jeg har kun blitt møtt med imøtekommenhet og et ønske om
forståelse. Selv med mine sparsommelige franskkunnskaper
- “Un verre de vin blanc/rouge, “merci beaucoup”,
“trois-cent-cinq - mitt rom nummer), “Je ne sais quoi”, så har
lokalbefolkningen anstrengt seg til det ytterste med å bistå meg
med sin kunnskap uansett hva det gjelder. Når det er sagt,
så er engelskkunnskapene noe begrenset, noe som igjen gjør det
utfordrende å ringe ang. leilighet annonser.

Apropos det - de av dere som evt vurderer et lengre opphold i Paris
bør være klar over følgende;Mange av de firmaene/kontaktpersonene
/kontakt-adressene som står oppført i boligannonsene eksisterer ikke.
Ikke spør meg hvorfor. Det bare er sånn. De som derimot

svarer har ikke vært annet enn behjelpelig, selv om mange av
leilighetene de tilbyr er så langt unna norsk standard at man ikke ville vurdert
å parkere bilen sin der en gang. I tillegg fyres det med ofte med gass! her.
Ofte fra apparater som ser ut til at de skal gå i luften hvert øyeblikk.
Men hvis franskmenn lar seg oppvarme av disse fasilitetene, så skal jammen
meg jeg ikke være no’ dårligere. Det beste er å glemme hvor varmen
kommer fra:-). Leilighetene i Paris er forøvrig “rent-controlled”, så det er ingen
budrunde som gjelder. Bare trynefaktor.

Det viser seg at hvis man skal gå den offentlige veien ved å
skaffe seg bolig, så må man ha en garanti. Bankutskrift/plettfri vandel og forsikring
om at man kan betale hele leiebeløpet umiddelbart,hjelper lite. Hvis man så
får sin garanti innvilget, så skal visstnok saken fortone seg noe mer smidig.
Jeg avventer min søknad nå, som er ventet å ta 24 t. Den er selvfølgelig ganske
innfløkt. Fransk byråkrati. Dette burde jeg selvfølgelig ha klarert før jeg dro,
men sånn er nå det. Adressen for å skaffe seg en slik forsikring er
; www.garantme.fr Huskeliste: bankutskrifter, (mindre enn to mnd gamle),
garantist, (kan være hvem som helst - med penger). Jeg bruker
mamma! Garantist sitt pass. Garantist sin bankutskrift osv osv. Ydmykende for
en 52 år gammel mann og bruke mutter'n som garantist, men det er vel
prisen man må betale for å være freelance jazzmusiker i Paris. (Mens jeg skriver
dette reisebrevet får jeg en mail om at jeg mangler garantist' bankinfo,
pass og og div. andre dokumenter). Som sagt - fransk byråkrati!

Noe som kan vise seg å være langt mer effektivt er å bli kjent med noen
som kjenner noen som kjenner noen som leier ut leilighet.
Her venter jeg også på tilbakemelding.

Ellers så er Paris akkurat så full av bra musikere som jeg kunne
håpe på. Både utenlandske og franske. Eks. - på jammen på Duc de Lombard
på søndag så hørte jeg tre-3! altsaksofonister på rad som alle spilte fantastisk.
Kan ikke huske sist jeg opplevde det. Har allerede møtt en haug av folk,
både nederlandske saksonbyggere, franske munnstykkemakere, bassister,
saksofonister, gitarister og hangarounds. Alle velvillige innstilte og
hypp på at jeg skal finne min plass i byen. Veldig hyggelig!

Et midlertidig øvingslokale har jeg ihvertfall klart å skaffe meg.
First thing’s first. Dette er et samlingspunkt for musikere,
drevet av musikere. Jeg fikk høre om dette
via Manu Katche. Her har jeg booket meg en daglig to timers session.
For 4 EURO timen. Perfekt. Her kan også musikere på gjennomreise
booke seg en session. Ligger i Arr 3. Det heter Marshland studio.
mail; marshland.studio@gmail.com
tlf: +33 1 48 87 07 32. 

En nødreparasjon av saksofonen var også nødvendig i uka som gikk.
Profesjonelt og askt utført av “Sax-Machine” -
www.saxmachineparis.com
tlf. +33 1 45 26 05 20

Utover det så har jeg rukket 5 konserter, sittet inn på to, og en jam-
session. Jeg har sett Manchester United slå
Manchester City 2  0. (Premier league er ikke så stort her som hjemme,
så her viste alle plassene som ble oppgitt som sportsbarer/
puber fransk rugby!!!) Fant til slutt en champagnebar i Rue Moffetard
som sendte kampen. Slett ikke det verste
lokale å se en match. Har vært vitne til et ran på t-banen. Blitt forsøkt sjekket opp av
en fransk homse og hans tre tyske venninner!, drukket vin på en klovnebar
og fått trimmet barten og hørt Coltrane på anlegget pidet lokale
supermarkedet. I dag drakk jeg vann fra springen

Vive la France

Vive la France