One small step for mankind, one giant leap for me
I dag, for nøyaktig 2 år siden, tok jeg coverbildene til det som skulle bli mitt siste album - The Last Album. Innimellom virker det som en evighet siden, mens andre ganger føles det som om det var i går. Dagene har lett for å gli over i hverandre og av og til føles det som jeg ikke foretar meg noe som helst annet her i Paris enn å kjøpe baguette og skrive blogginnlegg. Blar jeg litt i dagboka så avkreftes dette umiddelbart. Det er også tid til vask av leilighet og oppdatering av Instagram! Like fullt registrerer jeg at jeg har fått til et og annet i løpet av mitt 2 ½ års opphold i Paris, hvorav snaue to år druknet i Covid. På selveste to-års dagen for mitt cover-shoot starter jeg min weekend residens på Duc Des Lombards her i Paris. Denne klubben kan vel best beskrives som Paris’ svar på vår egen nasjonale jazzscene, og vel så det. Jeg gjør 4 konserter her i løpet av disse to kveldene, hvorav første konsert fredag og lørdag allerede er utsolgt med få billetter tilgjengelig på de to se
