Paris #4
22 dager inn i oppholdet - her kommer blogginnlegg 4
Jeg hadde helst sett at dette blogginnlegget hadde vært Koronafritt. Dere har sikkert mer enn nok med deres egne hjemlige utfordringer, men siden tilstanden i Frankrike er ørlite grann annerledes enn i Norge så deler jeg noen betraktninger rundt situasjonen her likevel.
Inntil Lørdag kveld forrige uke så var det nærmest business as usual her. Kun de største arrangementene var avlyst. Det ble riktignok færre og færre mennesker på t-banen, men folkelivet var typisk Parisisk, med fullt av folk på barer, restauranter og jazzklubber. Det var nærmest umulig å karre til seg en stol på de mange kafeene/bistroene rundt om. Langt værre å bli servert. Så plutselig - midnatt lørdag er det slutt. Alle serveringssteder stenger. Da har riktignok skoler og universiteter vært stengt siden torsdag, men pytt pytt - mat, vin og sosial hygge er langt viktigere her. Mao, nå er det krise!!
Denne lørdagen satt jeg inn med et band på La Fontaine de Belleville i det 10 arr. og jeg ble invitert med ut på restaurant for å "feire" at dette er siste mulighet for fest og morro i uoverskuelig fremtid.
Vel ute på byen starter ryktene om at alle dagligvarebutikker også skal stenge. Noen mener å ha hørt at alle bankene vil følge etter - og som et resultat av dette vil tilgang på kontanter opphøre. I Paris så er fortsatt "cash is king" gjeldende. Mange serveringssteder/servicetjenester aksepter ikke kort, og de stedene som gjør det har som regel en nedre grense på 15 - 20 EURO for bruk av kort. Dette er jo ganske ironisk da sedler og mynter jo må være en smittekilde de luxe.
Smått absurd er det å bivåne mine nye franske venner drikke, røyke og kose seg mens den verden de kjenner raser ned rundt hodene på de. Mine følelser rives mellom og løpe hjem på hotellet og søke tilflukt under senga, eller å gi faen og la det stå til. Jeg velger det siste. Jeg føler meg fri og gæer'n, men takker selvsagt nei til østers på det ganske lugubre hølet i veggen som er de lokalkjente musikernes favorittplass. Jeg kan muligens takle en pandemi med påfølgende lockdown som resultat, men mageknip som følge av matforgiftning? Nei takk!! Senere på kvelden deler alle bandmedlemmene inkludert meg selv et stykke portugisisk bakeverk. 6 gafler og et stykke kake. Himmelsk godt, men kanskje ikke særlig smart.? Nå er det champagnen som snakker.
Jeg takker imidlertid for festen kl. 23.50 slik at jeg rekker innom butikken før lockdown. Resultat - 3 brød, to pakker knekkebrød, syltetøy og vann. Det hører med til historien at jeg noen dager senere kastet de to brødene fordi de var tørre og uspiselige. Butikkene stengte forøvrig aldri heller, bare begrenset sine åpningstider og forandret sine handlerutiner en smule. Og alle bakeriene holder selvsagt åpent. Man tar ikke den ferske baguetten fra en franskmann. So much for hamstring altså.
Ellers har det nå siden Mandag vært ulovlig å ferdes utendørs uten et dokument forfattet av myndighetene som skal redegjøre for ens ærend. Dette skal printes og dateres for HVER gang man beveger seg ute. Uten tilgang på printer har min taktikk vært å surfe på min norske sjarm. Dette har vist seg å funke sånn nogenlunde. Jeg har blitt stoppet og bryskt tilsnakket to ganger av politiet med ordre om å pelle meg hjem umiddelbart. Ingen bot eller arrestasjon så langt. Man har lov til å gå for å handle. Lufte hunden og korte trimøkter likeså. Offentlig transport er primært forbeholdt folk som av forskjellige årsaker ikke kan utføre sitt arbeid hjemme. Helsepersonell beveger seg fritt. Det samme gjør matvaredistribusjon, håndtverkere etc. Flanering uten mål og mening derimot - strengt forbudt. Beskjeden er krystallklar - kom deg innendørs. Å kjenne det man tar for gitt glippe mellom fingrene er både ubehagelig og uvant. Frihetsberøvelsen likeså, men fortsatt er det ikke like ille som under krigen. Enda!
Noe langt hyggeligere var opplevelsen av å endelig komme seg i hus. Etter 19 dagers nomadetilværelse flyttet jeg inn i min snaut 50 kvm leilighet på Place Nattier i det 18 arrondisement på Fredag. Nydelig oppusset med stukkatur og to peiser og med en sydvendt balkong med utsikt over Paris' tak. Vel altså, nydelig oppusset oppdaget vi først etter å ha vasket ned hele leiligheten. For som et resultat av portforbud og korona var ikke dette blitt gjort. Stor spenning var det selvfølgelig også knyttet til selve overtagelsen og nøkkeloverlevering. Dette ble løst på smidig vis med god hjelp av mitt portugisiske eldre naboektepar som etter beste evne viste meg rundt i leiligheten mens de forklarte i munnen på hverandre om hvordan varmtvann fungerte, strøm, lokalisering av sikringsboks, kjellerbod, nøkkelinfo, samt ekstranøkler til postkassen. Tror jeg da ihvertfall. Samtalen foregikk på klingende portugisisk og fransk. Pas de problème.
Så nå sitter jeg her og venter på at livet - del 3, skal begynne. Det føles riktig og det føles godt, og jeg gleder meg sykt til å ta fatt.
Vi sees på den andre siden....
Jeg hadde helst sett at dette blogginnlegget hadde vært Koronafritt. Dere har sikkert mer enn nok med deres egne hjemlige utfordringer, men siden tilstanden i Frankrike er ørlite grann annerledes enn i Norge så deler jeg noen betraktninger rundt situasjonen her likevel.
Inntil Lørdag kveld forrige uke så var det nærmest business as usual her. Kun de største arrangementene var avlyst. Det ble riktignok færre og færre mennesker på t-banen, men folkelivet var typisk Parisisk, med fullt av folk på barer, restauranter og jazzklubber. Det var nærmest umulig å karre til seg en stol på de mange kafeene/bistroene rundt om. Langt værre å bli servert. Så plutselig - midnatt lørdag er det slutt. Alle serveringssteder stenger. Da har riktignok skoler og universiteter vært stengt siden torsdag, men pytt pytt - mat, vin og sosial hygge er langt viktigere her. Mao, nå er det krise!!
Denne lørdagen satt jeg inn med et band på La Fontaine de Belleville i det 10 arr. og jeg ble invitert med ut på restaurant for å "feire" at dette er siste mulighet for fest og morro i uoverskuelig fremtid.
Vel ute på byen starter ryktene om at alle dagligvarebutikker også skal stenge. Noen mener å ha hørt at alle bankene vil følge etter - og som et resultat av dette vil tilgang på kontanter opphøre. I Paris så er fortsatt "cash is king" gjeldende. Mange serveringssteder/servicetjenester aksepter ikke kort, og de stedene som gjør det har som regel en nedre grense på 15 - 20 EURO for bruk av kort. Dette er jo ganske ironisk da sedler og mynter jo må være en smittekilde de luxe.
Smått absurd er det å bivåne mine nye franske venner drikke, røyke og kose seg mens den verden de kjenner raser ned rundt hodene på de. Mine følelser rives mellom og løpe hjem på hotellet og søke tilflukt under senga, eller å gi faen og la det stå til. Jeg velger det siste. Jeg føler meg fri og gæer'n, men takker selvsagt nei til østers på det ganske lugubre hølet i veggen som er de lokalkjente musikernes favorittplass. Jeg kan muligens takle en pandemi med påfølgende lockdown som resultat, men mageknip som følge av matforgiftning? Nei takk!! Senere på kvelden deler alle bandmedlemmene inkludert meg selv et stykke portugisisk bakeverk. 6 gafler og et stykke kake. Himmelsk godt, men kanskje ikke særlig smart.? Nå er det champagnen som snakker.
Jeg takker imidlertid for festen kl. 23.50 slik at jeg rekker innom butikken før lockdown. Resultat - 3 brød, to pakker knekkebrød, syltetøy og vann. Det hører med til historien at jeg noen dager senere kastet de to brødene fordi de var tørre og uspiselige. Butikkene stengte forøvrig aldri heller, bare begrenset sine åpningstider og forandret sine handlerutiner en smule. Og alle bakeriene holder selvsagt åpent. Man tar ikke den ferske baguetten fra en franskmann. So much for hamstring altså.
Ellers har det nå siden Mandag vært ulovlig å ferdes utendørs uten et dokument forfattet av myndighetene som skal redegjøre for ens ærend. Dette skal printes og dateres for HVER gang man beveger seg ute. Uten tilgang på printer har min taktikk vært å surfe på min norske sjarm. Dette har vist seg å funke sånn nogenlunde. Jeg har blitt stoppet og bryskt tilsnakket to ganger av politiet med ordre om å pelle meg hjem umiddelbart. Ingen bot eller arrestasjon så langt. Man har lov til å gå for å handle. Lufte hunden og korte trimøkter likeså. Offentlig transport er primært forbeholdt folk som av forskjellige årsaker ikke kan utføre sitt arbeid hjemme. Helsepersonell beveger seg fritt. Det samme gjør matvaredistribusjon, håndtverkere etc. Flanering uten mål og mening derimot - strengt forbudt. Beskjeden er krystallklar - kom deg innendørs. Å kjenne det man tar for gitt glippe mellom fingrene er både ubehagelig og uvant. Frihetsberøvelsen likeså, men fortsatt er det ikke like ille som under krigen. Enda!
Noe langt hyggeligere var opplevelsen av å endelig komme seg i hus. Etter 19 dagers nomadetilværelse flyttet jeg inn i min snaut 50 kvm leilighet på Place Nattier i det 18 arrondisement på Fredag. Nydelig oppusset med stukkatur og to peiser og med en sydvendt balkong med utsikt over Paris' tak. Vel altså, nydelig oppusset oppdaget vi først etter å ha vasket ned hele leiligheten. For som et resultat av portforbud og korona var ikke dette blitt gjort. Stor spenning var det selvfølgelig også knyttet til selve overtagelsen og nøkkeloverlevering. Dette ble løst på smidig vis med god hjelp av mitt portugisiske eldre naboektepar som etter beste evne viste meg rundt i leiligheten mens de forklarte i munnen på hverandre om hvordan varmtvann fungerte, strøm, lokalisering av sikringsboks, kjellerbod, nøkkelinfo, samt ekstranøkler til postkassen. Tror jeg da ihvertfall. Samtalen foregikk på klingende portugisisk og fransk. Pas de problème.
Så nå sitter jeg her og venter på at livet - del 3, skal begynne. Det føles riktig og det føles godt, og jeg gleder meg sykt til å ta fatt.
Vi sees på den andre siden....
Kommentarer
Legg inn en kommentar