Paris post #1

Paris

01.03.2020

Så er dagen her. Endelig. Men idéen om å bosette seg i utlandet for en periode er ikke av nyere dato.

For en del år siden vurderte jeg å søke på jobben Django Bates etterlot seg på Rytmisk i København. Det ble med tanken. Noen år senere søkte jeg på en professorstilling i Graz. Det ble heldigvis heller ikke noe av. Da desember 2018 opprant ble utenlandsopphold aktuelt på ny, men ikke primært for å undervise. Men så skjedde livet, og planene ble nok en gang skrinlagt.

Spol et drøyt år frem, og anledningen byr seg på nytt. Denne gangen derimot var det jeg som holdt igjen. Det er liksom så greit med et avslag på en søknad eller andre praktiske motbakker. Nå hadde jeg ingenting å gjemme meg bak. Så etter litt nøling og prokrastinering igangsatte jeg prosessen ved å røpe mine planer for mine omgivelser. Etterhvert hadde jeg intergrert såpass mange i mine planer at nå var det ingen annen utvei enn å gjennomføre flytteplanene. Av erfaring så er tanken på å gjøre ting langt mer utmattende enn å faktiske utføre dem. Dette gjelder også å flytte til Paris. 

Så nå sitter jeg her....i 10.000 meters høyde og forfatter disse linjer som er de første av forhåpentligvis mange tanker og betraktninger om det å forflytte en 52 år gammel freelance musikers kropp ut av trygge lille Oslo til Paris.

Ikke har jeg et sted å bo, jeg kjenner ingen og ikke snakker jeg  språket, men utover det, hva kan gå gæren't???

Så hvis du har lyst til å være med på denne reisen  sammen med meg, så besøk bloggen min med jevne mellomrom. Jeg tror jeg nærmest kan garantere underholdende lesning.