Paris #8
60 dager i Paris
Fra dagboka...
Dag 1.
Airbnb leilighet i 3 arr. Sentralvarmen er slått av og jeg finner ikke ut hvordan jeg skal
slå den på. Det regner og er kaldt. Kliss våt spiser jeg pizza på en amerikansk! restaurant mens jeg streamer Manchester Utd match på tlf da alle parisiske sportsbarer gir f… i engelsk fotball.
Dag 2.
Lokaliserer sentralvarmen. Feirer med vin. Lokaliserer et musikerdrevet øvingshotel. (Jeg kommer hit hver dag i de neste 14 dagene. Har ikke hørt fra de selv etter gjentatte henvendelser. Er redd koronaen satte en permanent krok på døra der). Konsert på kvelden med bandet Efterklang med Siv Øyunn Kjennstad på trommer. Veldig fint.
Dag 3.
Første visning. Skikkelig rønne. Ny visning på kvelden. Enda verre. Passerer tilfeldig forbi konsertstedet Bataclan på kvelden. Sterkt.
Dag 4.
Mer visning. Ser én møkkaleilighet og én veldig fin. Ender ikke opp med noen av dem, men den fine leiligheten ligger tilfeldigvis 150 m fra der jeg bor nå. Forsøkt sjekket opp av fransk homse og hans tre belgiske venninner! Interessant.
Dag 5.
Kurt Rosenwinckel på Duc Des Lombards. Djeesus christ for en gitarist.
Dag.6.
Leilighetsjakt fortsetter. Utleiefirmaer som ikke finnes. Utleiere som ikke snakker engelsk. Henvendelser som ikke besvares….. begynner å bli littegrann motløs. Sitter inn med Jerry Bergonzi på Sunset på kvelden. Life is good (again)!
Dag 7.
Som dag 6 pluss et ran på t-banen. Gjerningsmann lagt i bakken av handlekraftig ransoffer, (kvinne).
Dag 8.
Konsert med det norske rockebandet Rendezvous Point
Dag 10.
Er på visning i den leiligheten som senere skal vise seg å bli min. Dagboknotatene sier; “Fantastisk leilighet, men usikker”. På hva husker jeg ikke.
Dag 12.
Leser at man må i karantene hvis man reiser til Norge. Vossajazz og konsert på Victoria med tilhørende radioopptak - avlyst. Avslutter visstnok dagen med pizza og vin, så fryktelig lei meg kan jeg ikke være.
Dag 13.
Underskriver leilighetskontrakt. Innflyttingsdato 20/3.
Dag 14.
Siste dag i frihet. Jamsession på Belleville la Fontaine. Avslutter kvelden med østers og champagne vel vitende om at Paris’ natteliv stenger ved midnatt.
Dag 15.
Kjærestebesøk. Hun kom med siste fly ut av Norge. Digg.
Dag 17.
Total lockdown Paris. Tilsnakket av politi for løsgjengeri. Ugrei følelse.
Dag 20.
Innflyttingsdag. Pga korona så er ikke leilighet klargjort, så den må vaskes ned. Ganske bedritent. Finner ut flere uker senere at forrige leieboer var narkoman. Det forklarer muligens den inngrodde møkka. Uansett utrolig deilig å ha skaffet seg egen leilighet i Paris. Champagne. Mye.
Dag 24.
Fortsatt uklart hva slags abonnement jeg har bestilt for strøm og gass. Hvis jeg i det hele tatt har bestilt det. Alt i alt er fransk veldig forvirrende.
Dag 26.
Måtte foreta en uautorisert tur til mitt gamle hotell for å få printet ut skjemaer vi trenger for å bevege oss utendørs. Forøvrig så er sjekkhefte i flittig bruk i Frankrike, noe som igjen gjør en tur på butikken til en tidvis langdryg affære. Ikke at jeg har noe annet å foreta meg, men alikkavæl a…..
Dag 29.
Alene igjen.
Dag 33.
Brakkesyke konsert på ustabilt mobilnett, men nådde ut og frem. Morro!
Dag 34.
Fyllesyk :-)
Dag 39.
Trening må nå foregå før kl. 10 eller etter kl. 19. Middagsdate på video chat.
Dag 40.
Får IKEA møbler på døra. Du vet at du har vært sperra inne lenge når du gleder deg til å ta fatt på å skru sammen bord og stoler!
Dag 44.
Ny beskjed fra myndighetene om at lockdown varer enda en måned. Frem til 11 mai. Den svei. Heldigvis kom det flere møbler fra Ikea.
Dag 45.
VG på besøk. Merkelig følelse å snakke med et annet menneske for første gang på over to uker. Fotografen og jeg overskrider maksimumsgrensa for utetid. Vi tar bilder og snakker om alt og ikke no i tre timer. Jaggu tar han også med seg innmaten av en gammel sofa som står igjen i leiligheten som jeg ikke har blitt kvitt pga korona og sviktende søppelhenterutiner. Strålende vær. Rekker et intervju med Telemarkforskning også. Om hva husker jeg ikke.
Dag 46.
Debuterer med veranda konsert. Føles veldig kleint og intim invaderende, men det virker som naboene liker det. Muligens fordi jeg spilte “April in Paris”!
Dag 49.
Paris’ innbyggere begynner å føle på innestengingen. Langs joggeruta denne lørdagskvelden er det flere kreative balkongfester med folk kledd ut som dyr, med parykker og med skåling på tvers av bygninger. På et torv har noen rulla ut et gedigent discoanelgg på verandaen i 5 etg. og spiller “Dancing Queen” på full guffe. Jeg tar meg selv i nesten å danse.
Dag 52.
Debuterer som poster-boy i VG. Sent, men godt. Restauranten tvers over gata har begynt med take out. Skader ikke at det er en bib-gourmand restaurant med greske og kypriotiske retter på menyen.
Dag 54.
Ny balkongkonsert. Filmet. Ligger på face.
Dag 56.
Fest. Ble invitert av naboen i etasjen over på vin i oppgangen. Fikk sladder om alle beboere i bygningen min. Om dama i første som snakker veldig høyt i telefonen, skriker uoppfordret og bruker alt for mye parfyme. Mine naboer på skrå under meg som er bygningens selverklærte vaktmestere. Hun vasker og støvsuger oppgangen, han foretar småreparasjoner. De er fra Portugal og er verdens koseligste ektepar. Deres fransk med portugisisk aksent er visstnok umulig å forstå i følge trappefestdeltakerne. Det legger ikke jeg merke til. De er også veldig glad i hvitløk fortelles det. Det legger jeg merke til.
Min forgjenger i leiligheten var narkoman. Hun gikk fra streit til narkoman på to år. Høylytt krangling og bråk fra leiligheten til alle døgnets tider, kjederøyking og en visstnok forferdelig musikksmak. Jeg føler at jeg trekker opp forventningene kraftig.
Dama på toppen av bygningen er, i følge mine to kvinnelige festdeltagere, ei skikkelig Parisienne. Les; bitch. Ei rik dame på 35 som eier begge leilighetene og har slått ut veggen.
Er advokat for Europarådet og altfor “fjong” for dette nabolaget. (Hun burde bo i 16 arr. sier de.) Er visstnok mye på Tinder og har en fjærmadrass som trenger utskiftning. Med innstendig gange iført sylskarpe høye hæler annonserer hun sine ankomster og avganger. De øvrige leietakerne består av et ungt par, (har kun sett dem i treningstøy), et eldre ektepar med en hund og festvertskapet. To kvinner i hver sin leilighet. Den ene er fra Italia, men har flyttet hit. Den andre er fra Paris, men ønsker å bo i Roma.
Alt i alt litt som en hvilken som helst Woody Allen film.
Dag 57.
Ny løperekord. 3 ganger opp trappene opp til Sacre Coeur. 9 avsatser X 24 trinn. Lønner seg å løpe før fest. Ikke etter.
Dag 58
Statsminister kunngjør oppmykning av samfunnet etter 11 mai. 100 km. bevegelsesradius. (Ganske mye mer enn dagens 1 km). Ikke no mere skjema. Fortsatt stengte restauranter, barer og klubber. Får beskjed om at ferieleiligheten i Italia har overlevd korona krisa og står klar og venter på oss 5 juli! Bra dag.
Dag 59.
Fikk modem levert på døra. Tror jeg har bestilt installatør på mandag. Neste blogginnlegg blir forhåpentligvis lastet opp på eget nettverk.
Dag 60.
Dette innlegget.
Fra dagboka...
Dag 1.
Airbnb leilighet i 3 arr. Sentralvarmen er slått av og jeg finner ikke ut hvordan jeg skal
slå den på. Det regner og er kaldt. Kliss våt spiser jeg pizza på en amerikansk! restaurant mens jeg streamer Manchester Utd match på tlf da alle parisiske sportsbarer gir f… i engelsk fotball.
Dag 2.
Lokaliserer sentralvarmen. Feirer med vin. Lokaliserer et musikerdrevet øvingshotel. (Jeg kommer hit hver dag i de neste 14 dagene. Har ikke hørt fra de selv etter gjentatte henvendelser. Er redd koronaen satte en permanent krok på døra der). Konsert på kvelden med bandet Efterklang med Siv Øyunn Kjennstad på trommer. Veldig fint.
Dag 3.
Første visning. Skikkelig rønne. Ny visning på kvelden. Enda verre. Passerer tilfeldig forbi konsertstedet Bataclan på kvelden. Sterkt.
Dag 4.
Mer visning. Ser én møkkaleilighet og én veldig fin. Ender ikke opp med noen av dem, men den fine leiligheten ligger tilfeldigvis 150 m fra der jeg bor nå. Forsøkt sjekket opp av fransk homse og hans tre belgiske venninner! Interessant.
Dag 5.
Kurt Rosenwinckel på Duc Des Lombards. Djeesus christ for en gitarist.
Dag.6.
Leilighetsjakt fortsetter. Utleiefirmaer som ikke finnes. Utleiere som ikke snakker engelsk. Henvendelser som ikke besvares….. begynner å bli littegrann motløs. Sitter inn med Jerry Bergonzi på Sunset på kvelden. Life is good (again)!
Dag 7.
Som dag 6 pluss et ran på t-banen. Gjerningsmann lagt i bakken av handlekraftig ransoffer, (kvinne).
Dag 8.
Konsert med det norske rockebandet Rendezvous Point
Dag 10.
Er på visning i den leiligheten som senere skal vise seg å bli min. Dagboknotatene sier; “Fantastisk leilighet, men usikker”. På hva husker jeg ikke.
Dag 12.
Leser at man må i karantene hvis man reiser til Norge. Vossajazz og konsert på Victoria med tilhørende radioopptak - avlyst. Avslutter visstnok dagen med pizza og vin, så fryktelig lei meg kan jeg ikke være.
Dag 13.
Underskriver leilighetskontrakt. Innflyttingsdato 20/3.
Dag 14.
Siste dag i frihet. Jamsession på Belleville la Fontaine. Avslutter kvelden med østers og champagne vel vitende om at Paris’ natteliv stenger ved midnatt.
Dag 15.
Kjærestebesøk. Hun kom med siste fly ut av Norge. Digg.
Dag 17.
Total lockdown Paris. Tilsnakket av politi for løsgjengeri. Ugrei følelse.
Dag 20.
Innflyttingsdag. Pga korona så er ikke leilighet klargjort, så den må vaskes ned. Ganske bedritent. Finner ut flere uker senere at forrige leieboer var narkoman. Det forklarer muligens den inngrodde møkka. Uansett utrolig deilig å ha skaffet seg egen leilighet i Paris. Champagne. Mye.
Dag 24.
Fortsatt uklart hva slags abonnement jeg har bestilt for strøm og gass. Hvis jeg i det hele tatt har bestilt det. Alt i alt er fransk veldig forvirrende.
Dag 26.
Måtte foreta en uautorisert tur til mitt gamle hotell for å få printet ut skjemaer vi trenger for å bevege oss utendørs. Forøvrig så er sjekkhefte i flittig bruk i Frankrike, noe som igjen gjør en tur på butikken til en tidvis langdryg affære. Ikke at jeg har noe annet å foreta meg, men alikkavæl a…..
Dag 29.
Alene igjen.
Dag 33.
Brakkesyke konsert på ustabilt mobilnett, men nådde ut og frem. Morro!
Dag 34.
Fyllesyk :-)
Dag 39.
Trening må nå foregå før kl. 10 eller etter kl. 19. Middagsdate på video chat.
Dag 40.
Får IKEA møbler på døra. Du vet at du har vært sperra inne lenge når du gleder deg til å ta fatt på å skru sammen bord og stoler!
Dag 44.
Ny beskjed fra myndighetene om at lockdown varer enda en måned. Frem til 11 mai. Den svei. Heldigvis kom det flere møbler fra Ikea.
Dag 45.
VG på besøk. Merkelig følelse å snakke med et annet menneske for første gang på over to uker. Fotografen og jeg overskrider maksimumsgrensa for utetid. Vi tar bilder og snakker om alt og ikke no i tre timer. Jaggu tar han også med seg innmaten av en gammel sofa som står igjen i leiligheten som jeg ikke har blitt kvitt pga korona og sviktende søppelhenterutiner. Strålende vær. Rekker et intervju med Telemarkforskning også. Om hva husker jeg ikke.
Dag 46.
Debuterer med veranda konsert. Føles veldig kleint og intim invaderende, men det virker som naboene liker det. Muligens fordi jeg spilte “April in Paris”!
Dag 49.
Paris’ innbyggere begynner å føle på innestengingen. Langs joggeruta denne lørdagskvelden er det flere kreative balkongfester med folk kledd ut som dyr, med parykker og med skåling på tvers av bygninger. På et torv har noen rulla ut et gedigent discoanelgg på verandaen i 5 etg. og spiller “Dancing Queen” på full guffe. Jeg tar meg selv i nesten å danse.
Dag 52.
Debuterer som poster-boy i VG. Sent, men godt. Restauranten tvers over gata har begynt med take out. Skader ikke at det er en bib-gourmand restaurant med greske og kypriotiske retter på menyen.
Dag 54.
Ny balkongkonsert. Filmet. Ligger på face.
Dag 56.
Fest. Ble invitert av naboen i etasjen over på vin i oppgangen. Fikk sladder om alle beboere i bygningen min. Om dama i første som snakker veldig høyt i telefonen, skriker uoppfordret og bruker alt for mye parfyme. Mine naboer på skrå under meg som er bygningens selverklærte vaktmestere. Hun vasker og støvsuger oppgangen, han foretar småreparasjoner. De er fra Portugal og er verdens koseligste ektepar. Deres fransk med portugisisk aksent er visstnok umulig å forstå i følge trappefestdeltakerne. Det legger ikke jeg merke til. De er også veldig glad i hvitløk fortelles det. Det legger jeg merke til.
Min forgjenger i leiligheten var narkoman. Hun gikk fra streit til narkoman på to år. Høylytt krangling og bråk fra leiligheten til alle døgnets tider, kjederøyking og en visstnok forferdelig musikksmak. Jeg føler at jeg trekker opp forventningene kraftig.
Dama på toppen av bygningen er, i følge mine to kvinnelige festdeltagere, ei skikkelig Parisienne. Les; bitch. Ei rik dame på 35 som eier begge leilighetene og har slått ut veggen.
Er advokat for Europarådet og altfor “fjong” for dette nabolaget. (Hun burde bo i 16 arr. sier de.) Er visstnok mye på Tinder og har en fjærmadrass som trenger utskiftning. Med innstendig gange iført sylskarpe høye hæler annonserer hun sine ankomster og avganger. De øvrige leietakerne består av et ungt par, (har kun sett dem i treningstøy), et eldre ektepar med en hund og festvertskapet. To kvinner i hver sin leilighet. Den ene er fra Italia, men har flyttet hit. Den andre er fra Paris, men ønsker å bo i Roma.
Alt i alt litt som en hvilken som helst Woody Allen film.
Dag 57.
Ny løperekord. 3 ganger opp trappene opp til Sacre Coeur. 9 avsatser X 24 trinn. Lønner seg å løpe før fest. Ikke etter.
Dag 58
Statsminister kunngjør oppmykning av samfunnet etter 11 mai. 100 km. bevegelsesradius. (Ganske mye mer enn dagens 1 km). Ikke no mere skjema. Fortsatt stengte restauranter, barer og klubber. Får beskjed om at ferieleiligheten i Italia har overlevd korona krisa og står klar og venter på oss 5 juli! Bra dag.
Dag 59.
Fikk modem levert på døra. Tror jeg har bestilt installatør på mandag. Neste blogginnlegg blir forhåpentligvis lastet opp på eget nettverk.
Dag 60.
Dette innlegget.
foto: Kristofer Sandberg
Kommentarer
Legg inn en kommentar