Korona ferie i Europa
På ferie i Europa - Korona style
Siden ferieavvikling opptar oss til de grader i disse tider, tenkte jeg å dele noen av mine reiseopplevelser i Italia og Frankrike fra de tre siste ukene….
Først på programmet står forflytting; Paris - Roma. Det starter med Uber fra hjemsted til Charles de Gaulle. Uber må være reiselivsnæringens svar på Sissel Kyrkjebø - ren, punktlig og pålitelig. Med antibac tilgjengelig i baksetet, trygt plassert bak et plastikk forheng og med medbragt munnbind føler jeg meg rimelig antibakteriell. Vel ankommet en nærmest folketom terminal 2 F er det bare å nyte Manchester United høvle over Brighton 5-2. Selv ikke den tradisjonelle franske inneffektiviteten legger en demper på festfølelsen. Ombordstigning i flyet skjer slik ombordstigninger alltid burde skje - bakerste seterad først. Hvis dette blir normen heretter så kom det ihvertfall noe godt ut av koronaen.
På min flight med Alitalia er det av uforståelige årsaker ikke lov å benytte bagasjehyllene. All bagasje må under stolen foran. Uten saksofon og med EU godkjent bag er dette null problem. Feberfri, (jeg ble varmescannet ved ombordstigning), ankommer jeg den evige flyplass i den evige stad nøyaktig etter planen. Mitt reisefølge ankommer 20 min. etter meg. Feberfri og helt etter skjema hun også. Fra Oslo via Stockholm(!) til Roma. Vel i en taxi, og med en gjennomsnittsfart på 165 km/t, farer vi inn til mitt foretrukne boutique hotel rett ved Popoplo plassen til konkurransedyktige 35 EURO natta. https://www.locandapiazzapopolo.com/en-gb
Fra Roma går ferden videre går med tog. Selv om forvirringen på togstasjonen er total pga sikkerhetsforanstaltninger knyttet opp mot viruset, så er det med en viss lettelse og ikke så lite mestringsfølelse man konstaterer at informasjonen om hvilken sluser man skal igjennom til hvilke tog er vel så forvirrende for den innfødte romani som for oss. Det gir derfor en god følelse å synke ned i tog setet og suse sydover vel vitende om at ikke en eneste engelsk glose ble forstått, men at vi likevel befinner oss på riktig tog. Toget er forøvrig nøyaktig halvfullt. Annenhvert sete står tomt. Munnbind er pålagt også her.
Den første feriedestinasjonen er preget av koronasituasjonen i den grad at vi har byen, og strendene for oss selv. Turistkontoret er nedlagt og de lokale rickshaw taxiene er ute av business.
Båtturer i bukta som vanligvis er stappfulle og med lange ventelister føles nå som et privat cruise. Vi er 2 personer pluss skipper. Her er det ingen som roper; “vil ni åka mera!” De lokale togene hverken selger eller kontrollerer billetter. Nærmest folketomme de også. Det er som å kjøre tog i Legoland uten alle de forstyrrende unga.
Italia åpnet grensene 15 juni. På tross av dette føles det som om vi er alene her. Et par hundre italienske turister, 10.000 fastboende, og oss. På tross av dette er lokalsamfunnet væpnet til tennene med antibakterielle tiltak. Kelnere og servitører serverer og forklarer meny iført munnbind. Antibacdispensere er montert med én meters avstand.
Utover det så er Italia Italia. Med dette menes et nærmest fullstendig fravær av kortterminaler og engelskkunnskaper. Det forventes at utlendinger betaler dobbel pris, og ingen taxisjåfører vil kjøre på takstameter. Det er en daglig kamp for ikke å bli svindlet, men med det klimaet, den maten, vinen, og ikke minst kaffen, så er det verdt det.
Napoli er neste stopp. Pizzaens opprinnelse. Helt rått. No more Grandis for me. I Napoli virker det som Korona tas litt mindre på alvor, så her velger vi å bruke munnbind selv når vi er ute og går i gatene. Som forøvrig er utrolig trange og brokete. Napoli føles deilig lovløst og vi får oppleve et ekte drama utspille seg rett foran øya på oss da en svart ung fyr prøver å tuske til seg lommeboka til én av fire forholdsvis massive italienere. Det ender i basketak og klappjakt på moped. Den unge banditten forsvant nok fra jordens overflate den ettermiddagen i Napoli.
Neste stopp på programmet - Pompei . Tog er fortsatt foretrukket fremkomstmiddel. Stalltips; lokaltoget til Pompei går fra plattformen under alle de andre plattformene. Nå som du vet det vil du spare minst tre kvarter på den turen. Det tar forøvrig 40 min. og koster 5 EURO t/r. Det er selvfølgelig ingen mennesker i Pompei heller, men for å bøte på fravær av kø har italienske myndigheter konstruert en nettside for kjøp av inngangsbilletter som er en Dan Brown bok verdig. Det er så innfløkt at de har ansatt egne folk til å hjelpe deg med billettbestillingen. Hele poenget med stengte billettluker var å skåne billettørene for potensiell koronasmitte. Nå er det i stedet disse hjelperne som utsettes for fare. Man må jo bare elske logikken.
I år har jeg opplevd Paris fullstendig folketomt. Å oppleve et like øde Roma er nesten enda mer merkelig. Du rekker Piazza del Popolo, Piazza Navonna, Spansketrappa, Trevi fontenen, Colosseum og Forum Romana på en drøy ettermiddag. Nå trenger du ikke se Roma og dø. Nå har du tid til en kaffe først.
Roma virker nå som en by som er alt for stor i forhold til de “få” innbyggere som bor der. Det er gooood plass. Ledige bord overalt og aldri kø. Dessverre var to av de tre lokale små restaurantene som ble anbefalt oss av lokalkjente stengt. Mest sannsynlig pga av situasjonen. Så her som alle andre steder er det bare de sterkeste som overlever. Synd.
En 8 timers togtur tar oss til siste stopp - Nice, og deretter til Vence. Det er første gang jeg er i Vence “in season” og her har turistene så smått returnert. Denne perlen av en landsby ved Provence kysten er åstedet for en av NOPA’s tre arbeids leiligheter. Her skal jeg tilbringe de neste to ukene for forsøksvis å prøve å lappe sammen det som er igjen av arbeidsåret 2020. Tre turneer, en plateinnspilling og spredt konsertvirksomhet må omorganiseres og delvis planlegges på nytt. I skrivende stund er det umulig å vite om disse jobbene faktisk kommer til å skje, men det er lett å holde motet oppe i 30 C. Jeg har trua. Etter en svipptur innom Paris så er det tilbake til berretten og baguetten. Da starter høstsesongen med tre konserter i Oslo 4, 6 og 7 August. Håper vi sees der….
Avslutningsvis en liten anekdote. Det viser seg at det er vanlig høflighet i Frankrike og takke bussjåføren for turen samtidig som man sier god kveld/god natt samt at man ber han adjø - merci monsieur, bon soir, à bientôt!. Kanke huske å ha opplevd det på 21 bussen.
Vence 23/7 2020
Siden ferieavvikling opptar oss til de grader i disse tider, tenkte jeg å dele noen av mine reiseopplevelser i Italia og Frankrike fra de tre siste ukene….
Først på programmet står forflytting; Paris - Roma. Det starter med Uber fra hjemsted til Charles de Gaulle. Uber må være reiselivsnæringens svar på Sissel Kyrkjebø - ren, punktlig og pålitelig. Med antibac tilgjengelig i baksetet, trygt plassert bak et plastikk forheng og med medbragt munnbind føler jeg meg rimelig antibakteriell. Vel ankommet en nærmest folketom terminal 2 F er det bare å nyte Manchester United høvle over Brighton 5-2. Selv ikke den tradisjonelle franske inneffektiviteten legger en demper på festfølelsen. Ombordstigning i flyet skjer slik ombordstigninger alltid burde skje - bakerste seterad først. Hvis dette blir normen heretter så kom det ihvertfall noe godt ut av koronaen.
På min flight med Alitalia er det av uforståelige årsaker ikke lov å benytte bagasjehyllene. All bagasje må under stolen foran. Uten saksofon og med EU godkjent bag er dette null problem. Feberfri, (jeg ble varmescannet ved ombordstigning), ankommer jeg den evige flyplass i den evige stad nøyaktig etter planen. Mitt reisefølge ankommer 20 min. etter meg. Feberfri og helt etter skjema hun også. Fra Oslo via Stockholm(!) til Roma. Vel i en taxi, og med en gjennomsnittsfart på 165 km/t, farer vi inn til mitt foretrukne boutique hotel rett ved Popoplo plassen til konkurransedyktige 35 EURO natta. https://www.locandapiazzapopolo.com/en-gb
Fra Roma går ferden videre går med tog. Selv om forvirringen på togstasjonen er total pga sikkerhetsforanstaltninger knyttet opp mot viruset, så er det med en viss lettelse og ikke så lite mestringsfølelse man konstaterer at informasjonen om hvilken sluser man skal igjennom til hvilke tog er vel så forvirrende for den innfødte romani som for oss. Det gir derfor en god følelse å synke ned i tog setet og suse sydover vel vitende om at ikke en eneste engelsk glose ble forstått, men at vi likevel befinner oss på riktig tog. Toget er forøvrig nøyaktig halvfullt. Annenhvert sete står tomt. Munnbind er pålagt også her.
Den første feriedestinasjonen er preget av koronasituasjonen i den grad at vi har byen, og strendene for oss selv. Turistkontoret er nedlagt og de lokale rickshaw taxiene er ute av business.
Båtturer i bukta som vanligvis er stappfulle og med lange ventelister føles nå som et privat cruise. Vi er 2 personer pluss skipper. Her er det ingen som roper; “vil ni åka mera!” De lokale togene hverken selger eller kontrollerer billetter. Nærmest folketomme de også. Det er som å kjøre tog i Legoland uten alle de forstyrrende unga.
Italia åpnet grensene 15 juni. På tross av dette føles det som om vi er alene her. Et par hundre italienske turister, 10.000 fastboende, og oss. På tross av dette er lokalsamfunnet væpnet til tennene med antibakterielle tiltak. Kelnere og servitører serverer og forklarer meny iført munnbind. Antibacdispensere er montert med én meters avstand.
Utover det så er Italia Italia. Med dette menes et nærmest fullstendig fravær av kortterminaler og engelskkunnskaper. Det forventes at utlendinger betaler dobbel pris, og ingen taxisjåfører vil kjøre på takstameter. Det er en daglig kamp for ikke å bli svindlet, men med det klimaet, den maten, vinen, og ikke minst kaffen, så er det verdt det.
Napoli er neste stopp. Pizzaens opprinnelse. Helt rått. No more Grandis for me. I Napoli virker det som Korona tas litt mindre på alvor, så her velger vi å bruke munnbind selv når vi er ute og går i gatene. Som forøvrig er utrolig trange og brokete. Napoli føles deilig lovløst og vi får oppleve et ekte drama utspille seg rett foran øya på oss da en svart ung fyr prøver å tuske til seg lommeboka til én av fire forholdsvis massive italienere. Det ender i basketak og klappjakt på moped. Den unge banditten forsvant nok fra jordens overflate den ettermiddagen i Napoli.
Neste stopp på programmet - Pompei . Tog er fortsatt foretrukket fremkomstmiddel. Stalltips; lokaltoget til Pompei går fra plattformen under alle de andre plattformene. Nå som du vet det vil du spare minst tre kvarter på den turen. Det tar forøvrig 40 min. og koster 5 EURO t/r. Det er selvfølgelig ingen mennesker i Pompei heller, men for å bøte på fravær av kø har italienske myndigheter konstruert en nettside for kjøp av inngangsbilletter som er en Dan Brown bok verdig. Det er så innfløkt at de har ansatt egne folk til å hjelpe deg med billettbestillingen. Hele poenget med stengte billettluker var å skåne billettørene for potensiell koronasmitte. Nå er det i stedet disse hjelperne som utsettes for fare. Man må jo bare elske logikken.
I år har jeg opplevd Paris fullstendig folketomt. Å oppleve et like øde Roma er nesten enda mer merkelig. Du rekker Piazza del Popolo, Piazza Navonna, Spansketrappa, Trevi fontenen, Colosseum og Forum Romana på en drøy ettermiddag. Nå trenger du ikke se Roma og dø. Nå har du tid til en kaffe først.
Roma virker nå som en by som er alt for stor i forhold til de “få” innbyggere som bor der. Det er gooood plass. Ledige bord overalt og aldri kø. Dessverre var to av de tre lokale små restaurantene som ble anbefalt oss av lokalkjente stengt. Mest sannsynlig pga av situasjonen. Så her som alle andre steder er det bare de sterkeste som overlever. Synd.
En 8 timers togtur tar oss til siste stopp - Nice, og deretter til Vence. Det er første gang jeg er i Vence “in season” og her har turistene så smått returnert. Denne perlen av en landsby ved Provence kysten er åstedet for en av NOPA’s tre arbeids leiligheter. Her skal jeg tilbringe de neste to ukene for forsøksvis å prøve å lappe sammen det som er igjen av arbeidsåret 2020. Tre turneer, en plateinnspilling og spredt konsertvirksomhet må omorganiseres og delvis planlegges på nytt. I skrivende stund er det umulig å vite om disse jobbene faktisk kommer til å skje, men det er lett å holde motet oppe i 30 C. Jeg har trua. Etter en svipptur innom Paris så er det tilbake til berretten og baguetten. Da starter høstsesongen med tre konserter i Oslo 4, 6 og 7 August. Håper vi sees der….
Avslutningsvis en liten anekdote. Det viser seg at det er vanlig høflighet i Frankrike og takke bussjåføren for turen samtidig som man sier god kveld/god natt samt at man ber han adjø - merci monsieur, bon soir, à bientôt!. Kanke huske å ha opplevd det på 21 bussen.
Vence 23/7 2020
Kommentarer
Legg inn en kommentar