Letters From Home

"Hjemme" igjen. Etter 1 1/2 mnd ferieopphold i Norge er det litt rart og litt deilig å komme tilbake.

Transport fra dør til dør som startet med buss fra Sandefjord via Oslo og lokaltoget til Gardermoen, deretter Air France til Paris og RER toget til Gare du Nord og til slutt Linje 12 til Lamarck -Caulaincourt , forløp seg absolutt fullstendig smertefritt. Ingen servering på Gardermoen selvfølgelig, men så sparer man jo også kr. 189 for en baguett. Eneste avvik fra normalen er munnbind. Og nesten ikke folk. Hvis munnbind er prisen for å reise så uanstrengt gjennom Europa, så er jeg solgt!

Mandag var en stor dag for meg her i Paris. Da klarte jeg egenhendig, etter 4 mnd, å få en internettinstallatør på døra etter først å ha snakket med en representant for selskapet på telefon. På fransk!! For å forsikre deg om at jeg ikke lyver så kan du sende meg en mail på min flotte franske epost adresse; wettre.petter@orange.fr

Vel tilbake i Paris har jeg også skaffet meg abonnement på bysykkel. Jeg lover deg - du har ikke sykla før du har sykla i rushtrafikken i Paris. Som forøvrig varer fra jeg står opp til jeg går å legger meg. Det er faktisk såpass utfordrende å sykle her at jeg vurderer hjelm. Neida. Joda. Mer utfordrende enn "brua" på Very Early, (Bill Evans), faktisk. Har fortsatt til gode å svinge til venstre, så det tar litt tid å komme frem. Men hvem har det vel travelt i disse tider.?

Torsdag var også en merkedag. Da fikk 30 kg bagasje og to innrammede bilder levert på døra. Fraktet fra Oslo til Paris. I varebil! For 2.000 kr!! Billig!!! Anbefales på det varmeste. Super service. Sjekk ut "Cheap Transport Norway" på Facebook, (ja jeg sa det var billig), hvis du har et flyttelass som skal sendes. Han kjører over store deler av Europa.

Ellers kan jeg nevne at Paris stort sett er tilbake i full vigør. Fra og med 15 juni er Paris erklært "grønn sone". På godt norsk betyr det full åpning av barer, kafeer og restauranter. Jeg kan dokumentere at dette er sant på bakgrunn av støynivået på restauranten rett over gata fra der jeg bor. I lang tid levde jeg i (u)lykkelig uvitenhet om stedets eksistens. - Bare vent, sa naboen min da vi for noen måneder siden hadde en liten "get-together korona style" i trappeoppgangen for alle bygningens beboere. Jeg nevnte for henne hvor fornøyd jeg var med å ha funnet denne bortgjemte perlen av en leilighet i et så stille område.
- Men det ligger jo midt i boligområde, sa jeg, så det kan jo ikke være såååå sent oppe eller sååååå bråkete? Jeg skjønte ikke det blikket jeg fikk da før nå. Ah, vi er ikke i Oslo lenger. Ingen reguleringer her. Hvor dum gåre an å bli? Men etter å ha spist der, tilgir jeg dem bråket. Gresk/kypriotisk mat i bib-gourmand klassen. (“High-quality meals which include two courses and a glass of wine or dessert for $40 or less,” according to the Michelin website). Sjekk ut https://www.etsi-paris.fr

Til og med jazzklubbene har begynt å åpne dørene. Nesten utelukkende franske acts, så dette er virkelig tiden for å sjekke ut de lokale "cats". Eller "chat's". Skal forøvrig på konsert i kveld på La Gare. Her er det visstnok vanskelig å avholde konsert på vanlig vis, så her spilles det solokonserter av tre minutters varighet for én og én publikummer av gangen. En såkalt "samlebånd konsert". Eller på fransk; "concert ligne d'assemblage". (Min oversettelse).

Ellers flikker jeg fortsatt på repertoaret mitt som skal spilles inn i november og som skal bli min svanesang på platemarkedet. "The Last Album" spilles inn i Normandie i slutten av november med mine favoritt musikere; Jason Rebello - pno, Daniel Franck - bass og Dejan Terzic- trommer. Utgivelse i Mars 2021 med tre releasekonserter i Tønsberg, Oslo og Vossajazz 26, 27 og 28 Mars. Voir là.

Avslutningsvis kan jeg nevne at det er med stor sorg jeg registrerer min lokale vin-pusher på hjørnet stenger dørene. Han har jevnt og trutt supplert meg med billig beaujolais til 4 Euro flaska. "I'm sorry to see him go, but my liver is not". (Bonusspor på den nye skiva).

A bientôt.